Get Adobe Flash player
English French German Italian Portuguese Russian Spanish
Tirsdag, 07. Juli 2020 klokken 1:04:50

Hvorfor, kjære Inge, hvorfor måtte du forlate meg så brått og brutalt?

Du tok ditt eget liv, det var et valg du tok.

 Tenker du noen gang på oss som sitter igjen med sorgen og tomheten?

Sorgen og tomheten er som et enormt sår som aldri vil gro.

Hvorfor, kjære Inge, hvorfor var verden så brutal mot deg?

Du var en følsom sjel, det husker og beundrer jeg deg for.

Du var for god for denne verdenen.

Du var min aller beste venn!

Hvorfor, kjære Inge, hvorfor tok jeg ikke signalene fra deg på alvor?

Jeg så du slet, jeg var helt maktesløs, jeg var kun 17 år gammel.

Jeg prøvde å rekke deg min hånd, hvorfor tok du ikke imot den?

Hvorfor fikk jeg deg ikke til å søke hjelp i tide?

Hvorfor, kjære Inge, hvorfor kan jeg ikke få det jeg ønsker meg mest

hver julaften, nemelig å få deg tilbake.

Å, som jeg skulle ønske du kom tilbake

Jeg ville ofret alt mitt jordiske gods, bare du kom tilbake.

Hvorfor, kjære Inge, hvorfor lar du meg sitte igjen med skyldfølelse?

Ser du ikke at jeg lider? Ser du ikke min sorg?

Jeg synes nok at du var feig og egoistisk,

men det forandrer ikke virkeligheten.

Hvorfor, kjære Inge, hvorfor fikk vi ikke feiret min 18 års dag sammen?

Om du bare visste hvor mye jeg savnet deg da og nå.

Det er så mye jeg skulle delt med deg, av glede og sorg,

I gode og onde dager. Jeg var og er glad i deg som en bror.

Hvorfor, kjære Inge, hvorfor fikk jeg ikke kommet i begravelsen din?

Hvorfor fikk jeg ikke anledning til å ta et siste farvel med deg?

Hvorfor var det kun familien din som fikk si

farvel, kjære Inge, du var alt for oss?

Takk, kjære Inge. Takk for alt du var og er for meg.

Takk for alt vi opplevde sammen.

Takk for at du ga meg troen på livet som noe godt.

Takk for at jeg fikk den ære å være din beste venn!

Til vi atter en dag sees, i himmel eller på jord

jeg vil deg en ting si:

 

Hvil i fred, kjære Inge! Du vil aldri bli glemt!

Hvorfor, kjære Inge, hvorfor tok jeg ikke signalene fra deg på alvor?

Jeg så du slet, jeg var helt maktesløs, jeg var kun 17 år gammel.

Jeg prøvde å rekke deg min hånd, hvorfor tok du ikke imot den?

Hvorfor fikk jeg deg ikke til å søke hjelp i tide?

Hvorfor, kjære Inge, hvorfor kan jeg ikke få det jeg ønsker meg mest

hver julaften, nemelig å få deg tilbake.

Å, som jeg skulle ønske du kom tilbake

Jeg ville ofret alt mitt jordiske gods, bare du kom tilbake.

Hvorfor, kjære Inge, hvorfor lar du meg sitte igjen med skyldfølelse?

Ser du ikke at jeg lider? Ser du ikke min sorg?

Jeg synes nok at du var feig og egoistisk,

men det forandrer ikke virkeligheten.

Hvorfor, kjære Inge, hvorfor fikk vi ikke feiret min 18 års dag sammen?

Om du bare visste hvor mye jeg savnet deg da og nå.

Det er så mye jeg skulle delt med deg, av glede og sorg,

I gode og onde dager. Jeg var og er glad i deg som en bror.

Hvorfor, kjære Inge, hvorfor fikk jeg ikke kommet i begravelsen din?

Hvorfor fikk jeg ikke anledning til å ta et siste farvel med deg?

Hvorfor var det kun familien din som fikk si

farvel, kjære Inge, du var alt for oss?

Takk, kjære Inge. Takk for alt du var og er for meg.

Takk for alt vi opplevde sammen.

Takk for at du ga meg troen på livet som noe godt.

Takk for at jeg fikk den ære å være din beste venn!

Til vi atter en dag sees, i himmel eller på jord

jeg vil deg en ting si:

 

Hvil i fred, kjære Inge! Du vil aldri bli glemt!