Nå har jeg flyttet og funnet meg til rette i Flekkefjord, og tenkte å skrive et reisebrev herfra.

Flekkefjord er en meget god kommune å bo i. Forholdene er mye mindre, og selve byen er ikke stor. Det er en kommune med færre innbyggere enn Bærum, så det blir litt sånn at når man er ute og går, så treffer man som regel på noen man kjenner.

Avstanden mellom de forskjellige butikkene og offentlige kontorene er ikke stor. Mange kan faktisk gå på bena inn til byen og gjøre sine ærender. Det går også busser, men for mitt vedkommende, så bruker jeg heller bena. Det er godt med litt trim, og avstanden er så liten at det er bortkastede penger å ta bussen. En kilometer hver vei synes jeg ikke er langt å gå.

Våren kommer mye tidligere i Flekkefjord. Det har nesten ikke vært snø her denne vinteren, og mens det var kuldegrader i Bærum, så var det plussgrader her. Dette passer meg utmerket, jeg liker ikke vinteren i Bærum. Jeg er mest vår og sommer menneske.

Det bofellesskapet jeg har flyttet inn i, består av 4 leiligheter og et fellesrom. Det er så fint å slippe å forholde seg til så mange naboer. Det er et eget team for psykisk helse også i Flekkefjord kommune som fungerer mye på samme måte som i Bærum. Bofellesskapet jeg bor i er ikke bemannet på samme måte som en del boliger i Bærum. Det synes jeg er bra. Det blir mye mer opp til en selv hvordan man skal ha det. Jeg synes det er positivt at jeg må klare meg litt mer selv. Man blir mer selvstendig, og ikke så veldig avhengig av andre for å klare seg. Selvfølgelig får man hjelp når man trenger det.

I Flekkefjord er det også et dagsenter. Der skal jeg jobbe med å lage en hjemmeside for psykisk helse i kommunen. Jeg skal også få prøve meg som datalærer. Det er også en psykiatrisk poliklinikk her, men nærmeste psykiatriske sykehus er i Kristiansand, ca. 2 timer herfra med bil. Det som er fint med Flekkefjord når du blir tvangsinnlagt, er at det ikke er politiet som står for transport. Det er ambulansetjenesten som tar seg av det. Dermed føler man seg ikke som en kriminell når man skal til sykehus. Dette synes jeg at man kunne gjort i Bærum også. Jeg forstår ikke hvorfor ikke det blir gjort.

Middag kan jeg kjøpe ferdig fra et sykehjem i nærheten, og enten velge å få kjørt det hjem til meg, eller komme selv og hente den. Jeg bor så nærme sykehjemmet at jeg velger å hente den selv. Det er veldig god og variert mat. Jeg har ennå ikke opplevd å få samme rett to ganger, bortsett fra lørdager som det alltid er grøt.

Bildene i dette reisebrevet er fra den nye leiligheten min i Flekkefjord. Her trives jeg kjempegodt, og angrer ikke på at jeg valgte å flytte. Jeg skulle bare ønske at jeg hadde flyttet før. Nå kan jeg endelig si at jeg er kommet hjem, og jeg føler at jeg blir mer selvstendig.