Jeg begynte våren 2006 å tenke på at jeg ville ha en jobb å gå til. Jeg var lei av å bare holde meg hjemme, og ikke gjøre noe særlig.

Jeg registrerte meg derfor hos NAV Arbeid, og fikk plass på Arbeid med Bistand. Hun tilretteleggeren ringte til Stabekk Aktivitetshus, og spurte om jeg kunne komme til intervju. Jeg fikk avtale med Tom veldig raskt, og under det møtet, følte jeg at Tom og jeg fant tonen.

Nå har jeg jobbet på Stabekk Aktivitetshus siden det, med å lage hjemmesider for Fellesblekka, i tillegg til at jeg er med i redaksjonen og skriver mye for dem.

Dette er en jobb jeg trives kjempegodt i, jeg kan ikke tenke meg å slutte her. Tom er verdens beste og greieste sjef, og jeg føler at vi samarbeider veldig godt. Det som er så fint med denne jobben, er at jeg har psykiske problemer, og det er ikke alle dager som er like gode å jobbe på. Da tar jeg en telefon til Tom, og forklarer hvordan det ligger an. Dette blir respektert, og det er derfor jeg har så tro på denne jobben.

Jeg føler at jeg får gjort noe meningsfullt og viktig, og jeg får virkelig brukt datakunnskapene mine i denne jobben. Jeg begynner også å kjenne en del av de som jobber og går på Stabekk Aktivitetshus, det er mange hyggelige mennesker her.

Nå som jeg har denne fine jobben, så skjønner jeg ikke hvordan jeg holdt ut før uten jobb. Selv om den ikke er lønnet, så føler jeg i hvert fall ikke dårlig samvittighet for at jeg mottar Uføretrygd.

Jeg føler meg veldig heldig som får ha denne jobben, og Tom som sjef. Jeg håper bare at jeg i 2008 klarer å være mer stabil enn det jeg var i fjor.

Tusen takk, Tom, for at du er en så god sjef, og for at jeg får jobbe med Fellesblekka!