{yrwote}

Helt siden jeg var liten, har jeg satt stor pris på å ha kjæledyr hjemme. Dyr er veldig sosiale, de kan få deg til å føle deg bedre hvis du ikke har det så greit. Dessverre så er både søsteren min og jeg allergisk mot dyr, så vi har måttet gi bort ganske mange dyr. Vi har hatt mange forskjellige slags dyr hjemme. Vi har hatt: mus, hetterotter, mange katter, hund, fisker, kanin og undulat.

Etter at jeg flyttet for meg selv i min første leilighet, så dro jeg til allergilegen for å teste om jeg var allergisk mot katter. Det var jeg ikke da, så derfor så fikk jeg to kattunger, de var søsken, og jeg hadde dem ca. 6 måneder. Så fant jeg ut at det begynte å klø i halsen igjen, øynene rant og nesa var tett, så jeg dro til allergilegen for å teste meg igjen, og dessverre så hadde jeg utviklet allergi for katter igjen, etter at jeg fikk dem i huset. Jeg ringte rundt og prøvde å skaffe et nytt hjem til dem, men det fikk jeg ikke til, så da måtte jeg tungsinnet dra til dyrlegen med dem og avlive dem. Jeg bestemte meg for at de ikke skulle være redde den siste stunden de hadde, så jeg satt med kattene på fanget i bilen og strøk dem, mens mamma gikk inn og hentet dyrlegen. De ble avlivet på fanget mitt, og dyrlegen sa at det var noe av det fredeligste hun hadde sett. De mjauet ikke engang. Så tillitsfulle var dem, så jeg føler at jeg sviktet dem, men jeg hadde ikke noe valg. Dette var de første og siste dyrene jeg hadde ansvaret for selv.

Jeg synes svært lite om at forskere benytter seg av dyr for å prøve ut kosmetikk, sykdommer og medisiner. Jeg mener ikke at de skal bruke mennesker, men det må kunne gå an å finne alternativer med dagens teknologi.

Jeg synes heller ikke noe særlig om at folk går rundt med pels. En pels krever mange dyr som blir avlivet bare for at folk skal gå rundt med pene klær. Det finnes tross alt flere andre alternativer som ser like bra ut, og som varmer like godt.