Amy Diamond er et svensk vidunderbarn som begynte å synge tidlig i barnårene. Da hun ble 13 år gammel, så sang hun seg inn i hjertet på svenskene med hitlåten ”What’s in it for me? Fra albumet ”This is me now”. Hun er etter min mening den aller beste barneartisten i nyere tid. Det er det nok mange som synes, for ”This is me now” solgte 120.000 eksemplarer bare i Sverige. Hitlåten ”What’s in it for me solgte for platina i 2005 i Sverige, i Norge solgte den for gull.
Denne Drama/komdie filmen kom ut i 1975, og varer i 129 minutter. I rolleliste finner vi bl.annet Jack Nicholsen, Loise Fletcher, William Redfield og Michael Berryman. Denne filmen var for øvrig regissør Milos Formans og Jack Nicholsen sine debutfilmer. Filmen vant 5 Oscar priser, og det ble ikke hvilke priser som helst, alle de fem gjeveste kunne teamet ta meg seg, noe bare Nattsvermeren har hamlet opp med i dens ettertid.
I 2007 kom Jørn Hoel ut med nok et album ”På grunn av Dæ”. Nå er nok ikke Jørn Hoel blant mine største favoritter, men jeg synes han har en pen hes stemme, og synger veldig bra låter. Dette albumet var en stor positiv overraskelse for meg.Den sangen jeg likte best på denne platen er ”Bare kom og ta Mæ”. På denne plata finner du sangene: ”Kommer alt, kommer du”, ”Det minste som finnes på jord”, ”Bare kom å ta mæ”, ”Kor lang e alt for langt”, ”Blåkveldstime”, ”Ja”, ”Hvis æ lyg om det æ vet”, ”Evig din”, ”Koffer vil du elske mæ?”, ”Lys, kom til mitt hjerte”. Denne platen er fin å spille hvis du vil slappe av med litt norsk musikk.
Jeg er så uheldig at jeg bor i Tjørsvågveien 27 i Flekkefjord. Dette er ett døgnbemannet psykiatrisk fengsel for de som sliter med rus og psykiatri. Jeg sliter mest med somatiske sykdommer, men allikevel har kommunen plassert meg her.
Personalet som jobber her er noen satans SS-soldater som bruker det at de jobber her til å terrorisere de stakkars innsatte som er her. Mottoet her er at hvis en innsatt trives litt, må de jekkes ned med å få tredd en masse regler ned over hodet sitt.
Tigging er blitt et plagsomt problem i samfunnet. Det norske velferdssamfunnet er slik at ingen skal behøve å sulte, men det er mange som ikke klarer å få pengene til å strekke til. De bruker opp pengene med en gang de får dem, og går så rundt og tigger av andre. Jeg synes ikke noe om dette. Du kan nesten ikke gå rundt i Oslos gater uten å bli nedrent av tiggere. Og så lyver de om hva de skal bruke pengene på. Flesteparten av Oslos tiggere bruker pengene på dop og alkohol.
Da jeg ble 14 år gammel, ble jeg tildelt en støttekontakt som jeg ikke kjente fra før. Jeg kaller han for Stig. Han var noen år eldre enn meg, og var med i det lokale kristne ungdomsklubben. På den tiden, var jeg ganske religiøs av meg, så det passet veldig fint at han gikk der. Vi fant ganske fort tonen, og vi gjorde mange fine ting sammen. Det eneste som var dumt, var at han hadde ikke bil, så vi måtte ta bussen når vi skulle et sted. Det syntes jeg var veldig tungvindt, og derfor dro vi ikke så mye ut, vi var mest på ungdomsklubben. En gang reiste vi på tur sammen med klubben. Det var en veldig fin og morsom tur.
Side 2 av 7